Akkordlønn
Lønnsform som gjør den ansatte avhengig av produksjonsresultatet. Det finnes forskjellige former for prestasjonslønn, for eksempel bonusordninger, eller provisjon i selgeryrker, men det vanligste er akkordlønn i en eller annen form.
Ved kroneakkord får arbeidstakeren et bestemt antall kroner og øre pr. stk. eller produksjonsenhet uavhengig av hvilken tid man bruker på arbeidet.
Ved tidakkord får arbeidstakeren "godskrevet" et bestemt antall minutter eller timer pr. stk. eller produksjonsenhet, uavhengig av hvor lang tid han bruker. Det produserte antall stykk eller enheter blir så multiplisert med den tid som er beregnet for å produsere hvert stykke eller enhet. Lønna fremkommer ved at resultatet av dette regnestykket blir multiplisert med arbeidstakerens timelønn. Det foretas som oftest arbeidsstudier for å fastsette akkordlønn. Akkordlønn er ikke lenger en så utbredt lønnsform som det har vært. Flere og flere går over til fastlønn (tidlønn).

Antesiperte forhandlinger: (oppgjør)
I visse tilfeller kan man bli enige om å starte og avslutte forhandlinger om nye vilkår før en avtale løper ut. De nye betingelsene kan i så fall bli gjort gjeldende fra et tidspunkt før avtalen løper ut. Man forhandler på forhånd, derav uttrykket "antesipere".

Arbeidsretten
Arbeidsretten har syv dommere. Tre er jurister. Fire er lekdommere. To av disse er oppnevnt etter forslag fra LO. To er oppnevnt etter forslag fra NHO. Saksbehandlingen i Arbeidsretten er omtrent som i en vanlig rett.
Tvisten bringes inn for Arbeidsretten ved at det taes ut en stevning. Det er en kortfattet skriftlig beskrivelse av hva saken gjelder og hva man ber om å få Arbeidsrettens dom for. Den andre parten i tvisten gir så en tilsvarende kortfattet skriftlig fremstilling av sitt syn og ber Arbeidsretten dømme på en bestemt måte. Dette kalles et tilsvar. Saken tas deretter opp til hovedforhandling for retten. Hovedforhandlingen er et rettsmøte hvor alle dommerne er tilstede og hvor partene møter og redegjør muntlig for saken og sitt syn på det tvisten gjelder. Partene kan også føre vitner ved hovedforhandlingen. Arbeidsrettens dom er bindende og kan ikke ankes til annen rett.

Bevegelige helligdager
Helgedager som faller på en hverdag - nyårsdag, Skjærtorsdag, Langfredag, 2 påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. Juledag. LO og NHO har en særskilt avtale om betaling for disse dagene.
For 1. og 17. mai gjelder en særskilt lov.

Boikott/blokade
Under visse omstendigheter er dette et lovlig kampmiddel. Arbeidstakerne kan f.eks. boikotte en bedrift som nekter å inngå tariffavtale. De prøver da å hindre tilgang på arbeidskraft til bedriften eller at varene blir levert til og fra bedriften.

Demonstrasjonsstreik
Se politisk streik

Disponibel realinntekt
Den nettoinntekt man har igjen når skatter og prisstigning er trukket fra. Kalles også kjøpekraft.

Etterslep:
Lønnstillegg for grupper som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning. Gjennom et etterslep skal de få kompensasjon for dette.

Forbundsvise oppgjør
Forhandlingsform. Hvert enkelt fagforbund utarbeider sine egne krav og forhandler med tariffmotparten om kravene.

Fredsplikt
I Hovedavtalen og Arbeidstvistloven er det slått fast at det ikke er tillatt med streiker eller aksjoner rettet mot tariffavtaler i tariffperioden.
Det betyr at streik på bakgrunn av krav om endringer i forhold som er regulert i en gyldig tariffavtale, ikke er lovlig. Heller ikke streik for å tvinge frem en bestemt løsning i tvister om rettigheter eller plikter i henhold til avtalen, er tillatt.

Gå sakte (Go-Slow)
Arbeidstakerne reduserer arbeidstempoet for å presse frem løsning på en uoverensstemmelse eller et krav. En slik aksjon er ulovlig. Er forholdet derimot at tempoet settes ned ved overgang fra akkordarbeid til tidlønnet arbeid, vil en reduksjon som begrenser seg til dette være lovlig. Det er da ikke gå sakte aksjoner, men betegnes ofte som dagtidsaksjoner.

Hovedavtale
Avtale mellom LO og NHO som slår fast tillitsvalgtes rettigheter og plikter og andre retningslinjer mellom organisasjonene. Denne avtalen regulerer ikke lønn. Den gjelder for fire år av gangen. For de ansatte i stat- og kommune finnes det en egen hovedavtale.

Indeksregulering
I tariffavtalene har det vært vanlig å ha en bestemmelse om å regulere lønningene i tariffperioden i forhold til endringer i konsumprisindeksen. Vi snakker om et indeksoppgjør.

Justerings og normeringsforhandlinger
Gjelder den offentlige sektor. Normering gjelder f.eks. fastlegging av antall stillinger av forskjellige slag og hvilken lønnsgruppe enkeltstillinger skal plasseres i. Justering gjelder opprykk i lønnsgruppe for bestemte stillinger ut fra stillingenes innhold og betydning i forhold til andre.
Slike forhandlinger skjer vanligvis i andre avtaleår av en toårig avtale. Det blir avsatt en økonomisk ramme til dette i tariffoppgjøret.

Kombinerte oppgjør
Myndighetene går inn som en tredje part i oppgjøret. En del av de tradisjonelle lønnstillegg, blir erstattet med forskjellige tiltak som f.eks. skattelettelser, subsidier, prisreguleringer etc.
Myndighetene krever vanligvis at organisasjonene samordner sine krav og forhandlinger i kombinerte oppgjør, ettersom myndighetenes bidrag vil gjelde alle lønnstakergrupper. Det blir da som regel holdt felles avstemning over tarifforslagene. Men det kan også gjennomføres forbundsvise, kombinerte oppgjør.

Kompensasjon
Erstatning. I forbindelse med indeksoppgjør snakker vi om kompensasjon for prisstigningen.

Konsumprisindeksen
er laget på grunnlag av forbrukerundersøkelser. De forskjellige varer og tjenester som er med i indeksen, blir tillagt forskjellig vekt etter hvor stor del av de utgjør av forbruksutgiftene i en gjennomsnittshusholdning. Vi får en målestokk på prisutviklingen ved å sammenlikne indekstallet fra måned til måned.

Lock-Out
Å stenge de ansatte ute fra bedriften. Et kampmiddel som arbeidsgiverne kan bruke. Her gjelder de samme reglene som når det gjelder adgang til å streike.

Lokal avtale (særavtale)
En avtale mellom bedrift og bedriftsklubb som kommer i tillegg til en landsomfattende tariffavtale.
For de statsansatte blir lokale avtaler inngått mellom statlige etater eller virksomheter og sentrale eller lokale arbeidstakerorganisasjoner.

Lokale forhandlinger
Forhandlinger mellom den enkelte bedrift og bedriftsklubben om saker som hovedtariffavtalen gir adgang til å regulere ved stedlige avtaler.
En del fagforbund har landsomfattende tariffavtaler som gir de enkelte bedriftsklubber rett til å forhandle et visst antall ganger i året ut over det som fastsettes i sentrale tariffoppgjør. Slike forhandlinger kan f.eks. bygge på den økonomiske utviklingen for bedriften i løpet av en viss periode. De ansatte som har vært med på å bedre bedriftens stilling, krever sin del av dette. Slike forhandlinger kan gjelde både lønn og sosiale forbedringer.

Lønnsglidning
Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene. F.eks. lønnsutvikling på grunn av lokale forhandlinger eller personlige tillegg. For grupper som har rett til lokale forhandlinger er det en forutsetning for oppgjøret at en del av lønnsøkningen deres skal foregå ved lønnsglidning.
Størrelsen på lønnsglidningen varierer. For noen grupper lønnstakere, som for eksempel de statsansatte er lønnsglidningen vanligvis meget liten. For andre grupper, for eksempel i verkstedindustrien, er lønnsglidningen av vesentlig større betydning for inntektene.

Lønnsnemnd
Kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlingene. F.eks. fordi de ser at de ikke kommer fram til noen løsning. Resultatet blir da overlatt til en tredje part å avgjøre. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd til å ta seg av slike saker. Denne Rikslønnsnemnda har fem medlemmer. Tre av dem er oppnevnt av Regjeringa. De sitter for tre år av gangen. I en tvist blir nemnda utvidet med to medlemmer. Partene i tvisten peker da ut hvert sitt medlem.
Tvungen lønnsnemnd betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd.

Mekling
Ved tarifforhandlingene må man til mekling hvis forhandlingene ikke fører frem. Staten har oppnevnt både en riksmeklingsmann og kretsmeklingsmann.

Minstelønn
En nedre lønnsgrense som er slått fast i sentrale forhandlinger. Tariffavtaler med minstelønn forutsetter at den enkelte ansatte skal ha et personlig tillegg som gjør at han eller hun tjener mer enn minstelønna.

Nominelt lønnstillegg:
Det brutto lønnstillegg som f.eks. gis under et tariffoppgjør, men som egentlig ikke sier noe om endringer i kjøpekrafta. Sterk prisstigning eller økte skatter kan fort "spise opp" lønnstillegg og føre til at kjøpekrafta ikke øker.

Overenskomst
(Se tariffavtale)

Politisk streik (demonstrasjonstreik)
Man kan streike mot de politiske myndigheters beslutninger eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Demonstrasjonsstreik kan også være rettet mot ledelsen av en bedrift. Slike streiker blir ansett for lovlige når formålet med streiken ikke går ut på å endre tariffavtalene. Slike streiker er som regel kortvarige.

Pott
Beløp til rådighet for fordeling av lønnstillegg. Eksempel: Ved tariffoppgjøret i 1976 ble det avsatt 16 øre timen til forbundsvise forhandlinger. Potten fremkommer ved å multiplisere dette beløpet med antall arbeidede timer i året på de forskjellige tariffområder. Beløpet fordeles etter nærmere forhandlinger. Ved fordelingen kan man f.eks. tilgodese grupper som ligger dårlig an når det gjelder lønninger eller andre arbeidsvilkår.

Rammeavtale
Avtale mellom tariffmotparter som trekker opp rettigheter og plikter for begrensede områder. F.eks. om bruk av tids- og arbeidsstudier, arbeidsmiljø og dataspørsmål. Disse avtalene skal tilpasses lokalt og gjelder ikke lønnsspørsmål.

Reallønn:
Netto lønn når det er tatt hensyn til prisutviklingen.

Regulativlønn:
Faste lønnssatser som fastsettes i sentrale forhandlinger. Regulativet omfatter lønnstrinnene for en eller flere offentlige etater.

Riksmeklingsmannen
Riksmeklingsmannen og åtte kretsmeklingsmenn er oppnevnt av Regjeringen for tre år om gangen. Meklingsmannens oppgave er å søke å bevare freden i arbeidslivet. De skal varsles om enhver plassoppsigelse. I tvister skal de prøve å komme fram til forslag som begge parter kan bli enige om.

Samordnede oppgjør
Tarifforhandlinger som foregår dels ved at LO forhandler samlet for alle tilsluttede forbund, dels ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler.
Slike oppgjør innebærer en felles avstemning over forhandlingsresultatet.

Sit Down-streik.
Dette innebærer at arbeidstakerne stanser arbeidet, men blir på arbeidsplassen i arbeidstida. Dette kampmiddelet har mest vært benyttet for å tvinge frem konfliktløsninger i tariffperioden. Det er derfor som oftest ulovlig. (se Fredsplikt.)

Sluttvederlag
Avtale om utbetaling av et engangsbeløp når arbeidstakere som har fylt 50 år eller mer må slutte i en bedrift uten egen skyld, f.eks. på grunn av sviktende helse eller hvis bedriften må innskrenke tallet på arbeidstakere.

Streik
Lovlig streik kan inntreffe i forbindelse med tariffrevisjoner hvis partene ikke er blitt enige ved forhandlinger og mekling.
Ulovlig streik er det når arbeidet nedlegges i tariffperioden for å tvinge frem endringer i forhold som er regulert gjennom en gyldig tariffavtale, eller for å få til en bestemt løsning i tvister om rettigheter eller plikter i forhold til avtalen. Uenighet om forståelse av avtalene og andre uoverensstemmelser som inntreffer i tariffperioden skal løses ved forhandlinger eller i Arbeidsretten.

Sympatistreik
Arbeidstakere ved andre bedrifter enn dem som lønnsforhandlingene gjelder, streiker eller setter i verk andre tiltak til støtte for selve hovedkonflikten.

Tariffavtale
Skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtale kan inngås mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiverorganisasjon eller en enkelt arbeidsgiver. Avtalen kalles også en overenskomst. I daglig tale snakker man gjerne om "tariffen".

Tidlønn:
Lønnsform som gir den ansatte betaling for den tid man arbeider, f.eks. timelønn, ukelønn eller månedslønn.
Viktige begreper innen denne form er: minstelønn og normallønn.
Minstelønn forutsetter at det skal gis tillegg til minstelønn alt etter den ansattes ansiennitet (ansettelsestid), dyktighet og erfaring.
Normallønn forutsetter at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen, dersom ikke slikt tillegg bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatt som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats.
Normallønn er bindende for begge parter. Ingen kan lønnes høyere eller lavere.